Postleninismens karneval

Katalogtekst til Postleninisme 2 i Galleri Cassandra, Drøbak 1994
v/den russiske kunstneren Erik Boulatov

Det som først og fremst kommer til å oppta publikum og spesielt russerne ved denne utstillingen, er om det er blasfemi eller ikke? Etter 70 års sovjetmakt har vi fått nok av religionsforhånelse.

Jeg vil skynde meg å berolige alle som måtte være bekymret over dette spørsmålet. Her er det hverken bespottelse av religionen eller av den ortodokse kirken.

Det var kommunismen som bespottet religionen ved at den selv forsøkte å innta religionene plass og ønsket selv å bli religion. Og det er den byttingen, denne falske religionen Berit Overgaard bespotter.

Skjønt, det er ikke bespottelse. Det er bare en munter lek, en maskerade.

Her er det ikke gjort forsøk på å rekonstruere den kommunistiske ikonostasen innenfra. Det er selvfølgelig ikke mulig sett fra ut fra sovjetisk kommunistiske ideologi å forestille seg Trotskij som apostelen Peter. Nei, da ville han snarere vært Satan, inkarnasjonen av det onde. Eller Bresjnev som jomfru Maria. Men når man ser det utenifra har det ingen betydning.
Både Trotskij og Stalin var kommunister. Og for øvrig er jo dette et karneval. Og hva alle maskene relaterer til, hvilken forskjell gjør det? De kan man alltid bytte om.

Det viktigste er at vi er frie fra dem. De er selv ikke farlige lenger. Og vi har rett til å leke med dem.
Og denne gleden ved en lek i frihet er det kunstneren gir deg.

Si takk til henne!