Katalogtekst til Postleninisme 2 i Galleri Cassandra, Drøbak 1994 v/Cand Philol, Hans Wilhelm Steinfeld
Berit Overgaards Postleninisme II holder seg til et dominerende effektspill i sovjetisk bildende kunst under 70 & 80 tallet: spillet mellom ikonenes rammer og bærerne av det ateistiske regimet. Frem til sin utvandring ved midten av 70- tallet, sto den russisk-jødiske maleren Oskar Rabin som eksponent for denne retningen i Moskva.
Men Berit Overgaards bilder strekker seg også mot dagens bitre humor som russerne møter sin fortid med: «Sovjetunionen er verdens eneste land med den uforutsigbare fortid».
Karl Marx som profeten Elias:
«Historien oppstår som tragedie, men gjentas som farse»- lyder et av de mest populære Marx sitatene i 1994 i Moskva. Karl Marx har fått stå tilbake på sitt åsted- ansikt til ansikt med Bolsjojteateret etter at de andre monumentene over «fortidens bødler» ble skipet til bakgården på utstillingshallen i Tretjakov galleriet.
Rasputin som døperen Johannes:
Munken som ryktene utga for å være Tsarinaen´s elsker, hadde unektelig stor påvirkningskraft gjennom enevoldsfyrsten gemalinne. Også russiske monarkister så på ham som «den onde ånd» i Vinterpalasset. Rasputin representerte mystiske og okkulte sider ved russisk etnologi. Hans deliriske sider kan slik sett knyttes til Johannes åpenbaring, et kapittel av Bibelen som forskerne har pekt på har sine epileptiske sider.
Tsar Nikolai Den Annen som Jesus Kristus
Sammenbruddet av sovjetmakten fratok russerne 75 års resultatet av 75 års oppdragelse med tilhørende verdier og idoler. Da Nikolai II´s nevø, Storfyrste Vladimir Kirillovitsj ble invitert til St. Petersburg 7/11 1991 av Borgemester Anatolij Sobtsjak, sa Borgemesteren: « Når Storfyrsten ble invitert på dagen som nå markerer skjebnen til ofrene for undertrykkelse, er det for å skape forsoning til alle dem som ble jagd fra Fedrelandet i dette århundre».
Lenin og Stalin som St.Nikolai
«Bolsjevik–æraen var Kirkens uår» (likholetije), sa Patriark Aleksis II 1/9-1991 foran Kongresspalasset i Kreml. Når Sovjetstatens to grunnleggere «legges» inn i ikonets rammer, rimer det selvsagt for Lenins vedkommende. Russerne gjord ham til dette århundres ikon, balsamerte liket og bevarte «relikviet». «For Guds skyld- gjør ikke min mann-den levende Sakharov- til et ikon» ropte Jelena Bonner ut til sørgemøtet i Luzhnikiparken rett før jul da Fredsprisvinneren ble stedt til hvile 18/12- 1989. Russernes hang til persondyrkelse ligger i bildet. Men presteseminarstudenten Josef Stalin «restaurerte» den ortodokses rolle under annen verdens krig da regimet trengte hjelp til å mobilisere de nasjonale følelsene som basis for innsats mot de tyske inntrengerne.
Pavlik Morozov som St. George
St. Georgs kamp mot dragen er Russlands helligste ikon. Den lille gutten Pavlik Morosovs angiveri av sin kjødelige far under kollektiviseringens tragedie (1927-1932)ble fremholdt som det uselviske eksempel på uavkortet patriotisme. Og bittert virkelig ligger Pavlik Morozov fortsatt i bakken opp fra «Det Hvite Hus» til Krasnopresnjabydelen i Moskva. Slik forbindes den det fallerte frihetssymbolet fra 1991 til de Røde barrikaders arena i 1917 den dag i dag. Lille Pavlik betraktes i dag av frigjorte russere som det ekstreme uttrykk for moralperverteringen bolsjevikregimet avlet.
Med sine fire års tid som fastboende i Moskva (1980-84) Har Berit Overgaards utstilling et godt grep om den tradisjonelle estetikken. Hun kombinerer dette med russernes sans for det sjokkerende paradoks, og som de selv ynder å si «Vi lever vårt liv for at folk som Kafka skal ha noe å skrive om»